Forfatter
Rebecca Strand, Apriil

Foto
REV Ocean v/ Lawrence Hislop, Leighton Rolley, ROV “Aurora”

Pionerer i polhavet

Hun har fått navnet «Aurora» og utforsker det ukjente. Kystdesigns ROV er bygget for REV Ocean, og gir oss helt ny kunnskap om livet på jorda. Men å være pionér i Arktis er ikke bare enkelt.

Forfatter
Rebecca Strand, Apriil

Foto
REV Ocean v/ Lawrence Hislop, Leighton Rolley, ROV “Aurora”

– Den absolutt største utfordringa var isen.

Leighton Rolley har vært på en fantastisk reise. Han er Science Systems Manager i REV Ocean. Tross 15 års erfaring med oseanografiske operasjoner på verdenshavene, ble høstens ekspedisjon med isbryteren FF «Kronprins Haakon» noe helt spesielt.

– På papiret høres det enkelt ut, sier han, – Vi reiser ut dit, bryter oss gjennom isen, senker ROV-en ned i havet og undersøker det som finnes på havbunnen. 

Isen ligger aldri i ro. Den beveger seg med opptil 1 knops fart i døgnet. Å treffe ett geografisk punkt 4000 muh. skulle vise seg å bli svært utfordrende. 
 


«Aurora» på Aurora-feltet 
Ekspedisjonen startet fra Svalbard i slutten av september. Målet var Aurora-feltet på Gakkelryggen. På 82,5° nord, har forskere oppdaget et område med vulkansk aktivitet. Fra hydrotermiske skorsteiner på havbunnen strømmer det mineralrik væske, og rundt dem er det liv! 

Takket være ROV «Aurora» er det for første gang mulig å undersøke disse helt spesielle økosystemene. 

Fartøyet går ned til 6000 muh. og skal bli et av de viktigste verktøyene på Røkkes privatfinansierte forsknings- og ekspedisjonsskip REV Ocean. Ekspedisjonen med FF «Kronprins Haakon» var ROV-ens jomfrutur. 

– Å faktisk ta henne med seg til en av de mest ugjestmilde stedene i verden, forteller Leighton Rolley, – det var utfordrende. Men hun fungerte veldig bra, og det var fantastisk å få henne ut i felten.

Teknologien spilte på lag. Det gjør ikke alltid drivisen, den er noe av det mest krevende med å operere i dette området. 
 


Nøye koreografert ballett 
I 1893 lot Fridtjof Nansen «Fram» fryse fast i isen med mål om å drive nærmest mulig Nordpolen. Etter to år i drift, bestemte Nansen seg for å prøve å nå målet på ski sammen med Hjalmar Johansen. Isens bevegelser gjorde at de måtte snu uten å komme frem til polpunktet. Den lunefulle isen skapte også vansker for pionerene på FF «Kronprins Haakon».

– «Aurora» kan bare dykke en bestemt distanse fra skipet, utdyper Rolley, – derfor måtte vi tenke oss nøye om: Ok, skipet er her og isen driver. Vi må posisjonere oss her for å drive over det området vi vil undersøke, og på det tidspunktet må vi ha ROV-en nede på sjøbunnen klar til å ta prøver. 

Et titalls forsøk måtte avbrytes og det tok lang tid å reposisjonere skipet.

– Det var en nøye koreografert ballett, ler han. 

Heldigvis fikk de lønn for strevet. 

ROV «Aurora» hentet opp mer enn 100 forskningsprøver fra dyphavet. Fartøyets avanserte kamerateknologi gjør det mulig å dokumentere krater-landskapet og livsformene som eksisterer uten sollys, 4000 meter under isen. Disse undersøkelsene kan gi oss svar på fundamentale spørsmål om livet på jorda. 

– Hver hydrotermisk skorstein har sin egen kjemiske signatur, forklarer Rolley, – og dette er utslipp fra innsida av planeten vår. 

Lignende livsformer kan eksistere ute i verdensrommet. Blant annet på isplanetene Enceladus og Ganymedes ved Jupiter og Saturn, som to av vulkanområdene i Aurorafeltet er oppkalt etter. 
 


Kunnskap kan redde jorda
Når skipet er omringet av is, sjøsettes ROV-en gjennom en underdekks-åpning. «Aurora», Kystdesigns «Ægir» og amerikanske «Doc Ricketts» er de eneste forsknings-ROVene som blir senket ned slik.

– I offshore-næringa er det mer vanlig, men vi har egentlig aldri brukt ROV under isen på denne måten før. Det var fantastisk! 

En rekke forskere fra ulike fagfelt samarbeidet under ekspedisjonen. Forskningsresultatene er foreløpig ikke publiserte, men Rolley lover at de blir oppsiktsvekkende. 

Det er også bildematerialet fra over og under vann. Et filmteam har dokumentert hele ekspedisjonen.

– Som biprodukt av forskningen er den visuelle formidlingen noe av det viktigste vi gjør, forteller han. 

–Verdenshavene er fryktelig oversett av oss mennesker. Planeten vi bor på heter jorda, men er dekket av 70 prosent vann. Vi åpner opp havet for folk, slik at det ikke lenger er ute av syne og ute av sinn. 
 


I polarheltenes kjølvann
Da «Aurora» sendte sine første bilder nede fra havbunnen, pustet Leighton Rolley lettet ut. 

– Endelig kunne vi sette pris på alt vi hadde vært gjennom for å komme dit. Jeg snudde meg mot alle forskerne i rommet. De jublet, noen hadde til og med tårer i øynene.

Waliseren har alltid beundret polarhelter som Scott, Shackleton og Nansen. Med enkle instrumenter målte Nansen polhavets dybder. Nå kan avanserte undervannsfartøy dykke ned til 6000
meter og hente med seg prøver til overflaten. Det er mer komfortabelt å være polarforsker nå enn før, vedgår Rolley.

– Jeg kan sitte trygt i en massasjestol og se ut på isbjørn og drivis, mens de tidlige utforskerne fikk skjørbuk og døde. 

Verden har endret seg, men utforskningen er viktigere enn noensinne.

– Dyphavene er fremdeles like ukjent for oss som polene var for Nansen, Scott og Shackleton i deres levetid, sier Rolley. 

Arbeidet til ROV-en er bare i startfasen. Med «Aurora» kan REV Ocean nå 98 prosent av verdens havbunn, og hvem vet hva som skjuler seg der.

 

 

Kilder:
Frammuseet (2021):
https://frammuseum.no/nb/polarhistorie/ekspedisjoner/forste-fram-ferd-1893-1896/
Forskning.no (2019):
https://forskning.no/biologi-havet-marinbiologi/slik-ser-det-ut-4000-meter-under-isen-i-arktis/1595862
REV Ocean (2021):
https://www.revocean.org/rov-aurora/
https://www.revocean.org/hacon_cruise/
HACON – Hot Vents in an Ice Covered Ocean (2021):
https://haconfrinatek.com

TOPP