FFU seminaret: Der erfaringer møter fremtiden under vann
Det startet med latter.
– Kjære menighet, sa Arnfinn Nergaard idet han gikk opp på scenen foran en fullsatt sal under FFU-seminaret 2026. Publikum lo gjenkjennende. For mange i rommet er han ikke bare et kjent navn, men en av stemmene som har fulgt norsk subsea-industri helt siden pionertiden.
Og nettopp historien om hvordan Norge etablerte seg i verdenseliten innen subsea ble den naturlige åpningen på et seminar som samlet rekordmange deltakere. – Det er fantastisk å se så mange samlet her i dag, sa styreleder i FFU, Stig Hjorth, i velkomsttalen.
Responsen på årets seminar var så stor at FFU måtte stenge påmeldingen to dager før start. Blant deltakerne var også 23 studenter. Et viktig signal om rekrutteringen til fremtidens subsea-miljø. Gjennom dagen ble det tydelig at industrien står midt mellom to verdener: erfaringene fra pionertiden, og en fremtid preget av autonomi, kunstig intelligens og stadig smartere operasjoner under vann.
Fra pionerer til autonome fartøy
Arnfinn Nergaards foredrag tok publikum tilbake til de første tiårene med norsk subsea-utvikling. Historiene handlet om teknologi som måtte utvikles underveis, om improvisasjon og om mennesker som løste problemer ingen hadde fasit på. På skjermen dukket bilder av gamle systemer, tidlige operasjoner og verdensrekorder opp. Milepæler som var med på å forme Norges posisjon internasjonalt. Men allerede i neste foredrag var blikket rettet fremover. Equinor presenterte arbeidet med USV-er og hvordan autonome fartøy gradvis går fra testfase til operativ bruk. Ett av hovedpoengene handlet om teknologimodenhet og TRL-nivåer. Et system som brukes for å vurdere hvor klar teknologi er for bruk i felt.
– Reach Remote 1 er den første USV-en som er kvalifisert til TRL 4 hos Equinor, forklarte Hans Kristian Kvangardsnes og Kenneth André Fosså.
Samarbeidet med aktører som Fugro og DeepOcean viser hvordan store deler av bransjen nå jobber mot mer autonome operasjoner offshore.
Når maskiner begynner å forstå omgivelsene sine
Autonomi handler imidlertid ikke bare om fartøy uten mennesker om bord. Det handler også om maskiner som kan orientere seg og forstå verden rundt seg under vann.
Hos SINTEF Ocean presenterte seniorforsker Sveinung Ohrem hvordan kompakte 3D-sonarer nå brukes i utviklingen av nye SLAM-systemer. Teknologi som gjør det mulig for undervannsfarkoster å kartlegge og navigere samtidig. De siste seks månedene har forskningsmiljøet utviklet det de beskriver som det første SLAM-rammeverket basert på kompakte 3D-sonarer. Bak de tekniske begrepene ligger en stor endring: undervannssystemer blir stadig mer selvstendige.
Teknologi som varer
Et innlegg som skapte stor interesse i salen, kom fra C-Tecnics og Magnus Lindberg. Budskapet var enkelt, men traff godt:
– Mekanikk varer. Elektronikk gjør ikke det, forteller han. Han viste hvordan store deler av verdens ROV-flåte fortsatt består av eldre systemer som mekanisk fungerer godt, men som har utdatert elektronikk og sensorteknologi.
– Det blir litt som å skrote en lastebil fordi F5 radioen er for gammel, sa Lindberg.
Ved å oppgradere kamera, sensorer og elektronikk kan eldre ROV-systemer få nytt liv, samtidig som vekt reduseres og kapasitet frigjøres til nye oppgaver.
Parallelt presenterte Mechman hvordan subsea-oppdrift utvikles og gjenbrukes over lange tidsperioder. Daglig leder Åsmund Voster forklarte hvordan syntaktiske materialer med mikroglassballonger gjør det mulig å operere på ekstreme dyp. – Oppdrift er ofte blant de mest kostbare enkeltkomponentene på en farkost, forklarte han.
Samtidig kan buoyancy materialene ha levetid på opptil 20 år.
AI under vann
Kunstig intelligens var et gjennomgående tema flere steder i programmet. Hos Dypheimr handlet presentasjonen om hvordan AI nå brukes til bildebehandling og analyse under vann. Teknologi som kan forbedre både inspeksjoner og beslutningsgrunnlag.
Samtidig viste OceanOne hvordan selskapet har gjennomført verdens første subsea gelling-operasjon offshore. Etter omfattende testing er teknologien nå klar for nye kampanjer i 2026.
Operasjoner der ingenting kan gå galt
Noen av dagens sterkeste øyeblikk kom fra presentasjonene som handlet om store og komplekse operasjoner offshore. Ocean Installer presenterte arbeidet med Åsgard Compressor Module Change-out, der et rekordstort offshoreløft på 352 tonn ble gjennomført uten hendelser. – Suksess bygges sammen, var ett av hovedbudskapene fra Helen Tunander i Ocean Installer. Prosjektet illustrerte hvor avgjørende samarbeid, testing og detaljkunnskap er i subsea-operasjoner der marginene er små.
Også Telenors presentasjon om Operation Lion Cage satte spor hos mange i salen. Foredraget handlet om risiko, informasjonssikkerhet og sårbarheter i kritisk infrastruktur. Blant de viktigste læringspunktene var hvor enkelt desinformasjon kan skjules i sertifikater, dokumentasjon og tekniske vilkår. Og hvordan kunstig intelligens gjør det stadig vanskeligere å skille ekte fra falskt.
Mer enn bare foredrag
Mellom sceneskiftene fyltes utstillingsområdet av samtaler, demonstrasjoner og møter mellom studenter, leverandører og erfarne subsea folk. Blant de mange utstillerne samlet deltakerne seg rundt utstyr, skjermer og pågående diskusjoner om teknologiutviklingen i bransjen. For mange er nettopp denne møteplassen den viktigste delen av FFU-seminaret.
Neste år markerer FFU 40 år med faglig fellesskap, utvikling og samarbeid i subsea-bransjen. Det planlegges et jubileumsprogram som løfter både historien, menneskene og teknologien som har formet miljøet fram til i dag.